Vår norske kultur er stadig mer preget av forståelse for hva som er bærekraftig, og værekraftig. Værekraft handler om lytting, å forsøke å forstå den du snakker med. Dette forutsetter at vi lytter oppmerksomt til hverandre. Vi trenger hverandre.
I en kultur preget av ekstrarolleatferd, der vi bidrar til godt samspill, gjør det lille ekstra, strekker oss og legger til rette for at de rundt oss får gjort jobben sin, bidrar vi til hverandres mestring. Det handler om hvordan vi ferdes sammen.
Skrevet av
Dag W. Haugeto Stang, dag@businessmastering.no og
Rune Semundseth, rune@businessmastering.no
Kultur er kollektivt. Det handler om noe vi har felles. Derfor må kulturjobbing ivaretas av fellesskapet, ikke av reklamebyråer og ledergrupper på hotellseminar. Det er et topplederansvar å jobbe med kultur, og det er også et topplederansvar å sørge for at alle blir involvert. Alle skal definitivt være med. Alle har en stemme, alle vil bli hørt. Ja, hver eneste leder og medarbeider bidrar til kulturen og subkulturene – bevisst eller ubevisst – dag inn og dag ut.
Den rådende kulturen er et resultat av både bevisste og ubevisste handlinger. En inkluderende og innovativ kultur kjennetegnes som regel ved at man er interessert i den som «kommer inn døra». Det er en god start å hilse på mennesker! Ja, det er en god start å ønske mennesker ‒ og nye muligheter ‒ velkommen. Vi er hverandres kilde til innsikt, suksess og mening!
Derfor er det avgjørende at vi, både horisontalt og vertikalt stiller hverandre, HVA-HVORFOR-HVORDAN-spørsmål. I en kultur med stor grad av ekstrarolleatferd stiller de ansatte opp for sin arbeidsgiver og hverandre ut over forventninger i den rollen de innehar. Fokus er å se og støtte folk rundt seg, utvise velvilje og bidra for det større bildet. En kultur med stor grad av ekstrarolleatferd, har som regel den gode kombinasjonen av positivitet og produktivitet! Lagspillerne på slike arbeidsplasser er ikke bare høflige og medgjørlige, de kombinerer god rolleutøvelse med godt samarbeid, og bidrar ut over det som ligger i primærrollen. Disse stiller sine kolleger spørsmål av typen «Er det noe jeg kan bidra med for at det skal være lettere å være deg?», både horisontalt (kolleger på samme nivå) og nærmeste leder. Disse drømmekollegene reflekterer også rundt hva som fungerer bra og som vi kan og bør gjøre mer av (appreciative inquiry, Cooperrider & Srivastva). De er gode til å stille spørsmål og samtidig håndheve de normer og verdier som er førende for beslutninger og prestasjoner. Feedback er ikke kun et lederansvar, det er et menneskeansvar!
Les også: Fordeler og ulemper med intern vs ekstern lederutvikling
Høring og lytting
Ekstrarolleadferd handler ikke bare om å gjøre det lille ekstra eller å spille hverandre gode. Vi mener det også handler om vår vilje og evne til å lytte. Lytting er en kilde til bedre samhandling og medarbeiderskap. Gode spørsmål og speiling fjerner misforståelser og grunnlag for antagelser. Skal vi bygge kultur må vi kommunisere effektivt. Da er det avgjørende at vi forstår noen helt grunnleggende mekanismer i vårt eget hode. Hjernen vår leter konstant etter trygghet. Fordi den hele tiden stiller spørsmålet «Er jeg trygg» påvirkes vi hele tiden underbevisst av våre egne historier om det som foregår rundt oss. Våre tidligere erfaringer påvirker hvordan vi reagerer på det vi observerer eller hører når andre prøver å formidle et budskap. Hjernen vår sjekker hele tiden i underbevisstheten vår etter tidligere budskap eller opplevelser som minner om det vi hører på. Og den leter etter bekreftelser på om dette er sant, troverdig, trygt, behagelig eller ubehagelig. Vi hører et budskap, men vi reagerer med våre egne tidligere erfaringer eller følelser. Er vi klar over dette, kan vi gjøre noe for å lytte mer effektivt.
God kultur bygger på tillit og vår evne til å være i kontakt med hverandre. Ikke forutsett at du vet hva andre ønsker seg, trenger eller liker. Still spørsmål som: Hva trenger du? Hva kan jeg gjøre for deg? Hva tenker du om dette? Dette er velvilje i praksis og skaper tillit i relasjoner. Tillit krever åpenhet, kompetanse, integritet og evnen til å forstå at vi alle lever i vår egen verden, og at andres opplevelser er like relevante og sanne som vår egen. I hvor stor grad vi lever i samme verden bestemmes av vår evne til å dele opplevelser og være i kontakt med hverandres perspektiver og historier.
Hvor gode er vi til å lytte egentlig? Hvordan kan du sjekke ut at du hører riktig? Prøv å gjenta det du hører med de samme ordene som du hørte det. Vanskelig, ikke sant? I en samtale kan du rett og slett avbryte innimellom med spørsmål som: La meg bare sjekke at jeg har forstått deg riktig, det du sier er… ? Stemmer det? Var det sånn? Og så kan den som snakker komme med mer. Forsøk å oppsummere det du hører for deg selv. Vet du hva som ble sagt? Fanget du opp de viktige ordene?
Jeg hører hva du sier, sier vi. Men har vi lyttet? Hva er forskjellen på å høre og lytte? Når vi sier: «jeg hører hva du sier», har vi som oftest bare lyttet til våre egne assosiasjoner fra egen historie om temaet eller situasjonen, eller personen som tas opp av den andre. Klarer du ikke å lytte deg inn på det den andre egentlig forsøker å formidle, eller sliter du med å slippe tak i ditt eget perspektiv, si heller: jeg vil gjerne lytte til det du forteller, få høre mer! Hva handler dette om? Fortell!
Pass på å legge vekk egne oppgaver, fokus-områder eller tilsvarende historier, vend deg mot den som snakker, lytt oppmerksomt og still kontrollspørsmål og åpne spørsmål som fordyper din forståelse av det som sies.
Talenter, kultur og værekraft
Aristoteles sa følgende:
«Der dine talenter og verdens behov krysser hverandre, ligger ditt kall.»
Omskrevet til arbeidslivet kan vi si at der dine talenter matcher markedets behov, der finner du din rolle (dine arbeidsoppgaver).
Å ta ansvar for egen kompetanseutvikling handler om å bli bedre på noe du kan, eller lære noe nytt. Eierskap og økt arbeidslyst trigges ved at du finner ut hvorfor du skal bli bedre på noe. Å bli bedre enn i går er i seg selv visjonært nok, og vet du hvorfor du skal noe, finner du alltid ut hvordan (fritt etter Simon Sinek: «Start with Why» og Friedrich Nietzsche: «He who has a why to live for can bear almost any how.»)
Løsningene ligger i den aktive, oppmerksomme lyttingen, i den gode værekraften. Kjenner du noen som har noe eller mye å gå på? De som bare prater og aldri spør! Ja, hvilke spørsmål trenger de for å bli mer nysgjerrige på folk rundt seg? Hvordan kan vi få de til å slutte med å utelukkende fortelle, og i større grad spørre og lytte? Hva tenker du? Hva kan du gjøre og hvordan vil et kollektivt løft i lytting bidra til bedre kulturer? Vi bare spør! Svarene kan lede til en kultur bygget på værekraft.