Umulig å lede mennesker uten å bry seg
Robert Marsalis (60) har alltid hatt en driv etter å forstå livet, seg selv og andre mennesker. Med en mastergrad i teologi, endte han likevel opp som lederutvikler. Er det mulig å bli en god leder uten å være glad i mennesker?
Av Rita Tvede Bartolomei
– Ledelse er et fag der du virkelig må bry deg om andre mennesker. I alle fall om du skal bli en god leder, sier Robert, som opprinnelig er fra Minneapolis i USA, men har bodd i Norge i over 30 år.
Siden 2021 har han vært lederutvikler for FRONT Leadership.
Fra teologi til sikkerhetsledelse
For selv om Robert har en femårig teologiutdannelse (han valgte å ikke la seg ordinere som prest), er det lederutvikling og ledelse han har arbeidet mest med. Mellom 1995 og 2006 arbeidet han med sikkerhetsledelse hos Det Norske Veritas (DNV). I 2006 ble han invitert inn i en ny arbeidsgruppe med internkonsulenter.
– Vi skulle jobbe spesifikt med lederutvikling i en nyopprettet avdeling. Jeg kjente på akkurat de samme følelsene som nye ledere kjenner på. Det var litt skummelt, for det var ikke noe jeg aktivt hadde søkt på: Hva er det egentlig jeg går til? forteller han.
Etter noen år ble Robert leder for hele avdelingen. En avdeling som drev på med både kursing, leder- og teamutvikling, og etter hvert også individuell coaching.
– Men det er noe helt annet å være leder, enn å arbeide med lederutvikling. Derfor er jeg veldig takknemlig og glad for å ha begge erfaringer, sier han.
«All erfaring med andre mennesker, er veldig nyttig for å bli en bedre leder»
Lærte mer om mennesker som sykehusprest
Robert Marsalis forteller at han vokste opp i en religiøs, protestantisk familie. Det preget hans valg av utdannelse.
– At det ble flere år med teologi, hadde også å gjøre med at jeg alltid har hatt en driv etter å forstå livet, og forstå mer av det å være menneske. Jeg har alltid vært opptatt av de store spørsmålene. Nå som 60-åring er jeg fortsatt det, men jeg går ikke lenger i kirka for å finne svarene, sier han.
Selv om Robert ikke endte opp som prest, fikk han oppleve flere sterke menneskemøter da han som ung mann hadde praksis som sykehusprest i Minneapolis. Erfaringen ga ham bedre innsikt i mennesker. Og bedre innsikt i seg selv.
– I denne perioden fikk jeg møte mennesker i mange ulike livssituasjoner, som pasienter, etterlatte og pårørende. Det ga meg en ballast, fordi jeg lærte så mye av samtalene vi hadde. Jeg måtte tenke over hva som skjedde mellom oss når vi pratet sammen, hva skjedde med dem, og hva skjedde inni meg, forklarer han.
Gode ledere (og gode prester) må kunne lytte
Noen av de sterkeste møtene, hadde Robert med pasienter som hadde store psykiske problemer, og var innlagt på lukket avdeling. Han hadde hatt tanker (han kaller dem forestillinger) om hvordan disse menneskene var. Men ikke alt viste seg å stemme.
– Det er vanskelig å sette ord på hva dette gjorde med meg, men jeg lærte nok bedre å se et menneske for det han eller hun egentlig er. I dette tilfellet var det mennesket bak sykdommen, sier han.
Selv om erfaringen han fikk da ikke er direkte overførbart til lederutvikling, hadde det stor verdi
– All erfaring med andre mennesker; det å lytte og å forstå, er veldig nyttig for å bli en bedre leder. Som sykehusprest hadde jeg ikke alle svarene og jeg behandlet dem jo ikke. Men det at pasientene følte at noen lyttet til dem og var der, hadde en verdi i seg selv. Det er mange tiår siden nå, men jeg ser fortsatt for meg noen av individene, sier han ettertenksomt.
Målet er å skape trygge ledere
Troa på mennesker gjennomsyrer lederutviklings-filosofien til Robert Marsalis. Han er heller ikke så opptatt av kortsiktige mål, men av resultatene som blir oppnådd over tid.
– Det er veldig viktig for meg at de menneskene jeg skal jobbe med, får oppleve å vokse som ledere og mennesker. At de får mer tro på seg selv og blir trygge i rollen. Min oppgave er å hjelpe dem i å få kunnskap om hva de skal gjøre for å bli bedre ledere, sier han.
For selv om det kan være en opplevelse og inspirasjon å delta på intense, kortvarige lederkurs, så er det FRONTs filosofi om utvikling og læring over tid, som Robert vet fungerer best.
– Med små drypp, innlemmet i jobbhverdagen, får lederne tid til å lære over tid. Det krever fortsatt mye innsats fra lederne, for de må interessere seg for å bli bedre i lederrollen. Ikke minst må de virkelig reflektere rundt erfaringene og lærdommen de har fått, sier han.
I tillegg til å være sterkt enig i FRONTs metodikk, som han ser fungerer for ledere, så synes han det er givende å være del av en så engasjert gjeng med kolleger.
– Vi støtter hverandre og lærer mye av hverandre, og har mange gode samtaler. Jeg kan skrive under på at alle oss som jobber med lederutvikling hos FRONT Leadership, bryr oss veldig om å få til et opplegg som virkelig fungerer. At vi faktisk hjelper lederne. Rett og slett at det vi gjør skaper en forskjell for menneskene vi jobber med, sier han engasjert.
«Målet er ikke å bringe frem det meste, men det beste i dine ansatte»
Det beste – ikke det meste
I tillegg til å ha en genuin interesse for andre mennesker. Hva mer må til for å bli en god leder?
– Du må ha en retning du leder i, og stille deg selv spørsmålet: Hvor vil jeg? Du må skape engasjement rundt retningen hos dine ansatte, og klare å bringe det beste frem i dem du leder, sier han.
Nettopp «det beste» er faktisk stikkordet:
– Målet er ikke å bringe frem det meste, men det beste i dine ansatte. Det å få alle til å dra i riktig retning. Best mulig ytelse betyr ikke å piske folk
opp til å jobbe hardere. Når folk er redde og ikke føler seg verdsatt så jobber de ikke bra, sier han.
Ledere kan piske og true ansatte til å gjøre en oppgave. Men kan pisken få dem til å være engasjerte, dedikerte, yte utover det vanlige – være kreative og motiverte?
– Nei, det får du ikke til med en slik type ledelse. På engelsk har vi vi et ordtak som passer her: «If you demand compliance, you get defiance». Når du krever at mennesker skal «underkaste» seg og kommanderer dem, da stritter de imot og du får ikke gode resultater. Det betyr ikke at ingen skal følge regler, men tvang og pisk fungerer aldri bra, sier lederutvikleren.
Flat struktur gir egne utfordringer
Roberts erfaring er at bedriftens ledelseskultur, sterkt påvirker hvordan ledere behandler sine ansatte. Ofte er lederne i tillegg fagspesialister, som kan mye om det de jobber med. Faget gjør dem derimot ikke til gode ledere.
– Ledelse er et eget fag. Å jobbe med mennesker og å jobbe med faget, er ikke på noen måte sammenlignbart, sier han.
Dårlig ledelse oppstår ikke oftere i store bedrifter enn i små, ei heller tror Robert Marsalis at Norge skiller seg ut med flere gode (eller dårligere) ledere. Likevel har norske ledere et eget, unikt sett med utfordringer.
– På mange arbeidsplasser i Norge, er det en flat struktur på ledelsen. Fordelen er at man har mindre av den hierarkiske kontroll-freak-oppførselen. Men ulempen er at mange ledere er redde for å ta den vanskelige samtalen. Redsel for å skape konflikt, gjør at mange ikke klarer å være tydelige. Tydelighet er likevel ikke det samme som aggressiv og autoritær, sier han.
Empati og beundring for ledere
Flere av utfordringene til ledere varierer fra bedrift til bedrift, og fra leder til leder. Men hovedproblemet er egentlig alltid hvordan ledere behandler menneskene rundt seg.
– Vi mennesker er kompliserte, og kan være herlige og sjarmerende, men også utfordrende. Mennesker er ofte både irrasjonelle og rasjonelle, og her må lederne klare å både støtte og utfordre sine ansatte. Ofte synes
lederne at akkurat dette er det vanskeligste: Å få det beste ut av folk. Men det er også det lederne er mest sultne på å få til, forteller Robert.
Nettopp fordi (god) ledelse er såpass krevende, utrykker lederutvikleren mye empati for ledere.
– Jeg beundrer ledere. De tar på seg et ansvar, og ofte uten å få mye opplæring. Det er svært krevende og utfordrende. Da gjør det meg veldig glad å se hvordan ledere opplever mestring og blir bedre ledere, ved å få innsikt og en konkret måte å jobbe på. Når jeg ser at de opplever fremgang. Ja, det gir meg en god følelse i hjertet, sier Robert.
