Konflikthåndtering på arbeidsplassen: Hvordan kan virksomheten skape et godt arbeidsmiljø?
I Norden har vi vært dyktige til å utvikle arbeidsmiljøet og tilpasse det utviklingen som ellers skjer i samfunnet. Nå når endringstakten er høyere enn tidligere, er det ekstra viktig å huske på hva som virkelig betyr noe for å oppnå et godt arbeidsmiljø. Å prioritere konflikthåndtering på arbeidsplassen kan være løsningen.
Annar Aasheim
Foredragsholder og prosesskonsulent i Kompetanseunionen AS
Spør vi personer i dag om hva de forbinder med et godt arbeidsmiljø, er det få som vil fremme privat helseforsikring eller trening i arbeidstiden som avgjørende. Derimot har undersøkelser avdekket at arbeidstakere ofte fremhever tilhørighet, tillit og tilbakemeldinger. Mange ledere ønsker å stimulere til samtaler rundt disse faktorene, men i den hektiske hverdagen er det ofte vanskelig å finne tid til refleksjon. Forskning viser entydig at gode relasjoner og psykologisk trygghet er svært lønnsomt. Den raskeste veien for å oppnå god bunnlinje, er å gå omveien via mennesket. Men hvordan blir vi dyktigere til å tilfredsstille kravene til et godt arbeidsmiljø? Hvordan kan vi oppnå et godt arbeidsmiljø i praksis?
Konflikthåndtering på arbeidsplassen
Det enkle svaret på spørsmålet over er å redusere antallet relasjonskonflikter. Sjelden har relasjonskonflikter ropt høyere enn i dag. Ubearbeidete og uoppklarte vonde opplevelser skaper:
- smertefulle følelser
- tapper oss for energi
- reduserer effektivitet
- blokkerer kommunikasjon
- saboterer samarbeid
- skaper oppgitthet og apati i stedet for engasjement og optimisme.
Les også: Slik håndterer du konflikter på arbeidsplassen
Våre følelser har alltid forkjørsrett
Konflikthåndtering på arbeidsplassen starter med følelser. Følelsene våre er unike og viktige informasjonskilder for våre samtaler og relasjoner med andre. Følelsene forteller oss hvordan vi har det, og hvilke behov vi har dekket eller som er udekket. Det mest grunnleggende for oss alle er å bli akseptert. Og hvem er det som er den viktigste og vanskeligste å få aksept fra? Jo, det er oss selv!
Du kan ha god selvtillit fordi du er faglig dyktig, har godt utseende, gode karakterer på skolen, fint hus, flott bil og vellykkede barn. Men det er ikke ensbetydende med god selvfølelse. Du kan altså ha god selvtillit og se vellykket ut på utsiden, men likevel kan du slite med en svært dårlig selvfølelse på innsiden.
Selvfølelsen, vårt mest sentrale og følsomme element, utvikles inne i oss og beskriver vår evne til å ta imot og behandle impulsene fra verden omkring oss. Lite fokus på selvfølelsen kan være forklaringen på det stadig økende antallet relasjonskonflikter i dagens samfunn.
For å ha forståelse for andre sine følelser og løse opp konflikter, bør vi øve oss på å identifisere våre egne følelser og uttrykke dem på en myndiggjort måte, det vil si med god hjelp av selvfølelsen. Kunnskapen om myndiggjøring vil gjøre oss mer nysgjerrig på andre menneskers behov. Bak alt vi gjør, finnes en god intensjon. Det gjelder å forstå hvordan andre tenker – være åpen for, og respektere, andres meninger og følelser. Og da naturligvis alle mennesker, uansett alder, kjønn, religion og nasjonalitet.
Vi kan huske på at ingen ting er så lett å såre som selvfølelsen. Men, ingen ting er heller så lett å stimulere som nettopp den. Når vi har god selvfølelse, altså blir myndiggjort, blir det færre ting som stresser og irriterer oss. Da sender vi ut helt andre signaler til menneskene rundt oss og får derfor tilbakemeldinger som gleder oss. Det blir en positiv spiral som gjør at vi føler oss verd som menneske. Vi føler oss sett og hørt! Selve grunnlaget for et godt arbeidsmiljø som særpreges av engasjement, stolthet og selvdisiplin er lagt.
Les: 15:3-samtale: For løpende dialog mellom leder og ansatt
